På sykkel rundt Byneset.

Mandag 21.mai avtalte jeg med en kamerat at vi skulle ta oss en sykkeltur gjennom Bymarka langs den gamle Bynesvegen og over til Rye på Byneset. Før vi hadde kommet i gang fra Nardocenteret var vi 3 som la ut på tur. Det må sies om de 2 jeg syklet sammen hadde ett helt annet treningsgrunnlag enn meg. Med andre ord var det jeg som skulle henge etter denne kvelden. Å stoppe for å ta bilder til bloggen var uaktuellt, så fotoapparatet hadde jeg lagt igjen hjemme. I krisetilfeller kan man jo ta bilder med mobilen også, og den er jo alltid med.

Med 2 store vannflasker i holderne på sykkelen, og Herbalife proteinbarer i rygglomma, var jeg klar for tur.
Det var varmt og godt i været, men jeg valgte lang bukse allikevel.

Som sagt startet vi fra Nardocenteret. Derfra bar det nedover til Lerkendal, over Stavnebrua, forbi Marienborg og til Ilaparken.

De som tror at Roald Amundsensvei er tung, kan prøve å sykle videre opp Møllebakken til man passerer Trondheim Golfklubb. Som sagt var treningsgrunnlaget mitt ett helt annet enn resten av følget, men jeg kom opp. Videre innover vegen gikk det ganske greit selv om det er jevn stigning til man har passert Tempervollen.

Planen var å sykle den gamle grusveien over til Rye, men her var det så mye snø at den planen ble skrinnlagt når vi nådde Tømmerdalen. Det ble en tur nedover mot Trolla i stedet. Vi passerte Holstdammen og Damhaugen før vi kom ned til Trolla.

Da begynte de 2 turkameratene mine å bli varme, og greide selvfølgelig å overtale meg til å legge turen rundt Bynesset i tillegg. Det er en fin tur rundt Bynesset, og de fleste bilistene er hensynsfulle når det også er syklister på veien. Som den dårligst trente i laget valgte jeg å ligge bak, så jeg fikk litt fordel av å ligge i rygg. Det er merkbart enklere slik, men det krever at farten avpasses litt i tillegg. Til Rye gikk det forholdsvis greit, men i bakken opp fra Rye ble det nok litt tungt for sure bein, så der slapp jeg litt taket i de 2 andre. De lovte å vente på toppen, så jeg fikk ryggkontakt igjen der.

På flatene inn mot avkjøringa til Ringvål gikk det også forholdsvis greit, selv om jeg sinket de andre litt.

Turen gikk over Ringvål til Heimdal. Fra Heimdal benyttet vi sykkelveien over Vestre Rosten til Sjetnemarka og over øvre Leirfoss. Fra Øvre Leirfoss til Leira og videre mot Risvollan og tilbake til Nardocenteret.

Vi var ute i 3 timer, noe som var i "overkant"" av hva de 2 andre hadde kommet til å brukt hvis jeg ikke hadde vært med.

Ut på tur, aldri sur.

Denne ettermiddagsturen var på 54 kilometer.